Historiske artikler av og fra Trond Hansen (1948-2025)
Trond Hansen var utdannet lektor med historie som hovedfag fra Universitetet i Tromsø, 1976. Han skrev hovedoppgave om "Kirkenes-konflikten" i 1928-29.
Trond døde dessverre 1. juli 2025. I den forbindelse la vi i styringsgruppa ut dette på FB-sida til minnesmerke over Nordens Klippe:
“Til minne om Trond Hansen
Trond Hansen døde 1. juli 2025, så alt for tidlig bare 77 år gammel. Tronds bortgang er et stort tap for oss og mange i lokalsamfunnet.
Trond var med i styringsgruppa for Minnesmerke over Nordens Klippe. Trond var historiker og skrev hovedfagsoppgave om arbeiderbevegelsen i Nord-Norge, med særlig vekt på Nordens Klippe. Men, han hadde også familiær tilknyting til Nordens Klippe. Hans oldefar var en av de som mistet både jobb og bolig i de mange arbeidskampene i fagforeningas tidlige historie.
Ved siden av Steinar Wikan, var Trond den som hadde mest kunnskap om Nordens Klippes historie, men hans rolle og betydning i arbeidet med minnesmerket var mye bredere. Han deltok i arbeidet med stor entusiasme, var initiativrik, konstruktiv og bidro sterkt i utviklingen av argumenter og begrunnelse for minnesmerket.
Han delte generøst av sin omfattende kunnskap og erfaring på mange områder. Han var likevel beskjeden på egne vegne, lyttende og flink til å argumentere. Han påtok seg mange oppgaver, blant annet som leder av Kunstutvalget som skulle finne fram til aktuelle kunstnere, vurdere forslag og velge kunstverk.
Vi tre som arbeidet sammen med Trond i disse årene utviklet et sterkt vennskap med han. Han var et godt menneske som det var fint å samarbeide med og lett å bli glad i. Vi deler tapet og sorgen som Gita, barn, barnebarn og øvrige familie nå gjennomgår.
Halle Mikkelborg, Charles Mortensen og Stein Larsen”
Blomster fra begravelsen 11. juli 2025 ble lagt på Minnesmerke over Nordens Klippe. Foto: Stein Larsen
Nedenfor vil du finne flere historiske artikler om Nordens Klippe og situasjonen ved A/S Sydvaranger. Noen er skrevet av Trond Hansen, andre er historiske artikler som Trond Hansen har funnet frem til, blant annet en artikkel om opprørsfanen skrevet av tidligere hovedtillitsmann (klubbleder) Kurt Mortensen.
1ste mai 1931, Folkets Hus og Malmklang.
Av Trond Hansen
To år etter det bitre nederlaget i Storstreiken i 1929, var arbeiderbevegelsen i Kirkenes og Bjørnevatn ennå svært preget av ettervirkningene. Striden mellom sosialdemokrater (nykommunistene) og kommunister skapte bitterhet i alle ledd av den lokale fagbevegelsen, med gjensidige beskyldninger om hvem som hadde sviktet under streiken. Folkets Hus-striden var heller ikke bilagt, og Sydvaranger hadde lyktes i å splitte arbeiderne ytterligere ved å opprette sine egne «gule» foreninger, de lokale foreningene I og II i Kirkenes og Bjørnevatn. Nordens Klippe og samorganisasjonen hadde registrert alle medlemmene i de nye foreningene som «streikebrytere», et trekk som Arbeidsmandsforbundet sentralt oppfattet som et hinder for å få tilbake normale forhold og tariff ved verket. Saken ble sentral i forbindelse med 1.maifeiringa i 1931, og formannen i samorg, A. Antonsen, skreiv en redegjørelse til forbundet:
«Feiringen av 1ste mai her på stedet blev overtatt av fagforeningene i fellesskap og man henvendte seg til redaktør Richard Bodin som dagens taler. Han stillet seg velvillig til å holde talen. Imidlertid hadde de såkalte lokale arbeiderforeninger sammenkaldt møte og drøftet spørsmålet om å ødelegge feiringen. De hadde blant annet besluttet å arrangere pipekonsert på skoleplassen hvor talen for dagen skulle holdes. Umiddelbart før togets avmarsj fikk man rede på at det var oppslått anonyme plakater ved AS Sydvarangers oppslagsplass, med oppfordring til arbeiderne ved selskapet om å møte opp på skoleplassen for å forstyrre talen.
Deltagelsen i toget var utmerket, og man gikk den sedvanlige rute i byens gater og samlet seg på skoleplassen for å overhøre talen. Som rimelig gikk taleren i rette med de lokale arbeiderforeningenes ledelse og deres skammelige oppførsel om å lave forstyrrelser på 1ste mai, samt Sydvarangers kyniske angrep på arbeidere gjennom en årrekke. Han appellerte til selskapets arbeidere om ikke å følge hverken de lokale foreningene eller selskapets paroler, men heller stå sammen med de organiserte arbeiderne. Etter det forsøkte de gule lederne å lave tumulter med piper og tilrop. De fikk ingen tilslutning og forsøket falt således fullstendig sammen. En veldig menneskemasse var møtt opp for å høre talen, man anslår tallet til omkring 1500 mennesker. Om aftenen hadde man en tilstelning på Folkets Hus hvor der også var fuldt hus, arrangementet forløp således vellykket.
Efter 1ste mai blev agitasjonen fra de gule lederne og AS Sydvarangers ledelse mot de fagorganiserte yderligere forsterket, og søndag de 10. mai blev der holdt massemøte av de lokale foreningene, hvori deltok også selskapets funksjonærer og en del andre, særlig de fascistiske spisser her på stedet. Dette massemøtets vedtak blev publisert ved oppslag i byen, same dato, og var sålydende:
«Foranlediget ved de til stadighet forekommende chikaner og trusler som de ved AS Sydvaranger beskjeftigede arbeidere i 3 år har vært utsatt for av de faglige og nykommunistiske organisasjoner i Sør-Varanger (man skilte fortsatt mellom AP og NKP med disse betegnelsene. Sistnevnte var de nye kommunistene. TH), og ved den av redaktør Bodin avholdte skandaløse tale i Kirkenes den 1ste mai, besluttede arbeidere og funksjonærer ved AS Sydvaranger på massemøte den 10.5. å ta all mulig avstand fra de faglige organisasjoners tilstelninger, Nordens Klippe, Grubernes Arbeidsmandsforening, Sør-Varanger Samorganisasjon og disse organisasjoners tilstelninger, kinoforestillinger og fester.
Envidere tar massemøtet avstand fra de forretninger som averterer i Finnmark Fremtid og de avisutsalg som omsetter denne avis. De ved AS Sydvaranger beskjeftigede som mot formodning ikke respekterer beslutningen, vil bli forlangt fjernet fra bedriften, da hederlige arbeidere ikke vil arbeide sammen med disse. Dette vedtaket heves ikke før streikebryternavnet og de påtalte forhold er bragt ut av verden»
Dette vedtaket er grunnlaget for den ofte omtalte striden mellom Kirkenes Ungdomslag og de lokale foreningers (Sydvaranger) Malmklang og arbeiderbevegelsens Folkets Hus, og i redegjørelsen understreker Antonsen både det kulturelle og økonomiske alvoret i blokaden. Men han karakteriserer også lederne av de lokale foreningene i harde ordelag: «disse folk utøver nå en terror som er uhørt over den øvrige befolkning her på stedet, særlig over forretningsstanden med trusler om boikott av forretningene hvis de eller deres betjening går på tilstelninger eller kinoforestillinger på Folkets hus».
Antonsen ser også på utspillet som et forsøk på å utkonkurrere Folkets Hus kino. De hadde nylig kjøpt et nytt lydfilm-apparat, og foreningene bak Malmklang ville holde på sitt publikum. Avslutningsvis ber Antonsen forbundet om å gripe inn i saken ved å øve trykk overfor Kommunernes Filmcentral for å få til en blokade av leveransene til Kirkenes ungdomslags kino eller de lokale arbeiderforeningenes kino i Bjørnevatn.
Dermed var scenen lagt for en årelang politisk og kulturell kamp som ikke var slutt før begge byggene ble brent under krigen. Vi som vokste opp i etterkrigsårene bevegde oss uten problemer mellom det nye Malmklang og arbeiderbevegelsens nye Samfunnshus, men vi trenger av og til å bli minnet på den bitre klassestriden som ligger bak de to husene. Hadde arbeiderlederne på trettitallet blitt spurt om hva de ville gjøre med Malmklang, ville de helt sikkert anbefalt oss å rive grunnlaget for borgerskapets kultur! Tidene forandres!
Trond Hansen
Malmklang slik det så ut etter bygginga i 1924. Kulturhuset var en gave fra AS Sydvaranger til Kirkenes Ungdomslag, og skulle være en motvekt til arbeiderbevegelsens kulturtilbud på Folkets Hus. Foto Grenselandsarkivet
Sammenslåing av Nordens Klippe og Grubernes Arbeidsmandsforening i 1972
Fagbevegelsen og gjenreisninga
- fra klassekamp til industrielt samarbeid
Om konfliktene ved A/S Sydvaranger 1910-1930
Artikkel fra Varanger årbok 1981 om konfliktene ved Sydvaranger 1910-1930
Nordens Klippes kamp mot EEC (EF/EU)
Om Nordens Klippes kamp mot EEC (EF/EU) - “Kamp mot vest - europeisk storkapital”
Lenke til artikkelen om Nordens Klippes kamp mot EEC (EF/EU)
Nordens Klippe mellom Lenin og Tsar Knut
Artikkel i Sør-Varanger Avis, 31. juli 2020
Andre historiske artikler om Nordens Klippe og Kirkenes
Artikkel i “Klassekampen” nr 15 1914 av Peder Kaasmoli - “Fra Kirkenes”
Artikkel av Nils Marken - “Minne og optegnelse”
Artikkel om “opprørsfanen” - Kurt Mortensen, tidligere hovedtillitsvalgt og styremedlem i Nordens Klippe på 50-60-tallet
Kurt Mortensen, mangeårig hovedtillitsmann i Grubeforeningen Nordens Klippe. Teksten nedenfor er hentet fra jubileumsheftet til Nordens Klippes 60-års jubileum i 1966.
Opprørsfanen
Av Kurt Mortensen
Myndighetene slår til
Knappe to etter at foreningen ble stiftet kom striden om den berømte «opprørsfanen». Denne striden gjorde «Nordens Klippe» landskjent og saken ble tatt opp i Stortinget.
Det var til 1. mai 1908 at det ble besluttet å delta i demonstrasjonstoget med en fane som følgende inskripsjon: «Ned med tronen, alteret, pengevældet».
Framover vinteren og vårparten 1908 begynte det å gå rykter om at «Nordens Klippe» overveiet å anskaffe en fane til 1. mai-demonstrasjonen. Nå var ikke selve fanen som interesserte de gode Kirkenes-borgere mest, men heller inskripsjonen på den.
Og da dagen kom med demonstrasjoner og arbeidertog hvor den nye fane ble båret i teten, var det ikke så rart om de korset to ganger.
Politiet rykket ut og ville beslaglegge fanen, men dette gikk selvfølgelig ikke arbeiderne med på og det ble en del opptøyer hvor det blandt annet ble revet en flenge i fanen.
Arbeiderne beholdt fanen og i Aftenpostens jargong het det at «- politiet var fåtallige og sto helt maktesløse overfor pøbelen.»
Denne episode førte også til en liten konflikt innen regjeringen som Johan Castberg forteller om i sin dagbok for 28. april 1908:
«Jeg hadde i dag en liten - dog snart bilagt - konflikt med statsministeren. Han ville jeg som justisminister skulle gi amtmannen på dennes forespørsel til Justisdepartementet telegrafisk beskjed om at politiet skulle skride inn mot noen arbeidere ved gruvene i Sør-Varanger og forby dem å benytte en fane med Påskriften: «Ned med tronen-alteret- og kapitalveldet!» Jeg mente at en sådan påskrift kun var et - om en noe krast - uttrykk for en politisk, religiøs og sosial oppfatning som ikke var straffbar etter noen norsk lov, men tvert i mot må være tillatt etter grunnlovens § 100. Det betyr kun: vi ønsker kongedømmets, kirkens (eller religionens» og privatkapitalens avskaffelse. Jeg avsendte telegram til Finnmarkens amtmann om politiets passivitet og underrettet statsministeren om dette, hvormed han akkvisscerte.
- En inngripen ville etter min mening også være uklok, blese opp en ubetydelighet til uforholdsmessige dimensjoner.»
Det ble en bitter og hatsk strid omkring «opprørsfanen», og alle angrep på foreningen gjorde selvfølgelig interssen større for foreningens virke og fanen ble båret i alle senere demonstrasjoner. 13. mai 1909 angriper «Finnmarken Amtstidende» således amtmann Urbye for hans holdning til et andragende til Stortinget for å få «opprørsfanen» forbudt.
«- Her sikker han (Urbye) som en slags guvernør for avkroken langt borte fra centraladministrasjonen, men så liten forståelse har han av sin høye stilling og det ansvar som derved følger at han indirekte støtter en planlagt opprørsk bevegelse som i organiserte former offentlig arbeider for å omstyrte statsforvaltningen og som på den frekkeste og mest skammelige måte sviner til vårt største klenodi - kristendommen.
Så langt farligere er det å tolerere en åpenbar opprørsbevegelse i hr. Urbyes «Guverment» som det på grunn av blandede nasjonalitet her opp ikke er vanskelig å konstatere at den stikker i blodet.»
Samme avi skriver den 3. juni 1909 om fagbevegelsen i Sør-Varanger:
«— en målbevisst opprørsbevegelse under fru Wessels ledelse, en bevegelse så farlig og utilbørlig at den neppe ville bli tålt i noe annet land.»
Kampen om «Nordens Klippes» fane og det den sto for var av utpreget politisk karakter, men foreningen kjempet også på mange andre områder.»
(Merknad: akkviescere betyr å slå seg til ro med eller finne seg i. SL)