Kurt Mortensen: Om “opprørsfanen”
Tidligere hovedtillitsvalgt og styremedlem i Nordens Klippe på 50-60-tallet
Kurt Mortensen, mangeårig hovedtillitsmann i Grubeforeningen Nordens Klippe. Teksten nedenfor er hentet fra jubileumsheftet til Nordens Klippes 60-års jubileum i 1966, som var skrevet av Kurt Mortensen.
Opprørsfanen
Av Kurt Mortensen
Myndighetene slår til
Knappe to etter at foreningen ble stiftet kom striden om den berømte «opprørsfanen». Denne striden gjorde «Nordens Klippe» landskjent og saken ble tatt opp i Stortinget.
Det var til 1. mai 1908 at det ble besluttet å delta i demonstrasjonstoget med en fane som følgende inskripsjon: «Ned med tronen, alteret, pengevældet».
Framover vinteren og vårparten 1908 begynte det å gå rykter om at «Nordens Klippe» overveiet å anskaffe en fane til 1. mai-demonstrasjonen. Nå var ikke selve fanen som interesserte de gode Kirkenes-borgere mest, men heller inskripsjonen på den.
Og da dagen kom med demonstrasjoner og arbeidertog hvor den nye fane ble båret i teten, var det ikke så rart om de korset to ganger.
Politiet rykket ut og ville beslaglegge fanen, men dette gikk selvfølgelig ikke arbeiderne med på og det ble en del opptøyer hvor det blandt annet ble revet en flenge i fanen.
Arbeiderne beholdt fanen og i Aftenpostens jargong het det at «- politiet var fåtallige og sto helt maktesløse overfor pøbelen.»
Denne episode førte også til en liten konflikt innen regjeringen som Johan Castberg forteller om i sin dagbok for 28. april 1908:
«Jeg hadde i dag en liten - dog snart bilagt - konflikt med statsministeren. Han ville jeg som justisminister skulle gi amtmannen på dennes forespørsel til Justisdepartementet telegrafisk beskjed om at politiet skulle skride inn mot noen arbeidere ved gruvene i Sør-Varanger og forby dem å benytte en fane med Påskriften: «Ned med tronen-alteret- og kapitalveldet!» Jeg mente at en sådan påskrift kun var et - om en noe krast - uttrykk for en politisk, religiøs og sosial oppfatning som ikke var straffbar etter noen norsk lov, men tvert i mot må være tillatt etter grunnlovens § 100. Det betyr kun: vi ønsker kongedømmets, kirkens (eller religionens» og privatkapitalens avskaffelse. Jeg avsendte telegram til Finnmarkens amtmann om politiets passivitet og underrettet statsministeren om dette, hvormed han akkvisscerte.
- En inngripen ville etter min mening også være uklok, blese opp en ubetydelighet til uforholdsmessige dimensjoner.»
Det ble en bitter og hatsk strid omkring «opprørsfanen», og alle angrep på foreningen gjorde selvfølgelig interssen større for foreningens virke og fanen ble båret i alle senere demonstrasjoner. 13. mai 1909 angriper «Finnmarken Amtstidende» således amtmann Urbye for hans holdning til et andragende til Stortinget for å få «opprørsfanen» forbudt.
«- Her sikker han (Urbye) som en slags guvernør for avkroken langt borte fra centraladministrasjonen, men så liten forståelse har han av sin høye stilling og det ansvar som derved følger at han indirekte støtter en planlagt opprørsk bevegelse som i organiserte former offentlig arbeider for å omstyrte statsforvaltningen og som på den frekkeste og mest skammelige måte sviner til vårt største klenodi - kristendommen.
Så langt farligere er det å tolerere en åpenbar opprørsbevegelse i hr. Urbyes «Guverment» som det på grunn av blandede nasjonalitet her opp ikke er vanskelig å konstatere at den stikker i blodet.»
Samme avi skriver den 3. juni 1909 om fagbevegelsen i Sør-Varanger:
«— en målbevisst opprørsbevegelse under fru Wessels ledelse, en bevegelse så farlig og utilbørlig at den neppe ville bli tålt i noe annet land.»
Kampen om «Nordens Klippes» fane og det den sto for var av utpreget politisk karakter, men foreningen kjempet også på mange andre områder.»
(Merknad: akkviescere betyr å slå seg til ro med eller finne seg i. SL)